Friday, 28 April 2017

Leser nå: The Life and Death of Sophie Stark

Jeg husker ikke når jeg kjøpte The Life and Death of Sophie Stark, men jeg vet at jeg har hatt den på leselisten i et par år. Historien om Sophie Stark blir fortalt av seks ulike personer som på hver sin måte spilte en rolle i livet hennes. 


Jeg er fortsatt på bokens første perspektiv, Allison, Sophies elsker. Allerede er Sophies karakter uperfekt, mystisk og like vanskelig å elske som å mislike. Allisons fortellerstemme føles veldig ekte og personlig, og jeg håper at alle fortellerne kommer til å ha sin egen unike fortellerstil. Jeg gleder meg virkelig til å lese videre, og føler allerede at dette kan bli en av årets favoritter for meg!

Boken finnes også på norsk (Sophie Starks liv og død), og er også anmeldt av Bjørg

----

Har du lest The Life and Death of Sophie Stark

Wednesday, 26 April 2017

The Handmaid's Tale, episode én til tre

ENDELIG har The Handmaid's Tale kommet som TV-serie! I kveld så jeg de tre første episodene på HBO Nordic, og jeg elsket hvert minutt!

Elisabeth Moss som Offred
Det er noen endringer fra boken: for eksempel snakker Offred og Moira om Uber i et flashback til tiden før Gilead, som tilsier at handlingen er flyttet frem til vår egen tid, og flere av karakterene ser betydelig yngre ut enn det jeg så for meg. Det er også en rekke andre småting som avviker fra Atwood sin bok, men alle endringene fungerer bra i TV-serien!

Joseph Fiennes som The Commander
Jeg er også veldig fornøyd med castingen. Elisabeth Moss er perfekt som en tøffere Offred. Yvonne Strahovski og Joseph Fiennes briljerer alltid, denne gangen som henholdsvis Serena Joy og The Commander. Moira (Samira Wiley), Ofglen (Alexis Bledel), Luke (O-T Fagbenle) og Nick (Max Minghella) portretteres akkurat som jeg så for meg.

Offred og Ofglen (Alexis Bledel)
Stemningen i serien er akkurat passe ekkel: det som ser normalt er egentlig forvridd og sykt, og jeg er glad for at den følelsen har blitt med fra boken. Det er ti lange, gode episoder i sesongen, og det gis et dypere innblikk i det totalitære, kvinneundertrykkende regimet inspirert av Atwoods The Handmaid's Tale.

Jeg kan nesten ikke vente på de neste syv episodene!

----

Har du lest boken, og har du tenkt å se TV-serien? 

Leser nå: 4.50 from Paddington

Jeg leste min første Agatha Christie-bok i påskeferien, og ble, ikke overraskende, betatt. På togturen fra Geilo til Bergen reserverte jeg to Christie-bøker fra biblioteket, 4.50 from Paddington og Murder on the Orient Express - som begge handler om tog!

4.50 from Paddington er også en av bøkene jeg har plukket ut for Leseutfordringen 2017, så det passer spesielt godt. Jeg er litt over halvveis nå og klarer nesten ikke legge boken fra meg! Som er dumt, for jeg har fortsatt to eksamener å lese til og en oppgave jeg må skrive.



4.50 from Paddington skuffer ikke, men Miss Marple er mye mindre involvert enn det jeg forventet at hun skulle være. I boken har Christie skiftet protagonist flere ganger allerede, avhengig av hvem det er som aktivt bidrar til å løse mysteriet til enhver tid. Dette liker jeg godt, det gjør boken enda mer spennende og mer realistisk!

Nå skal jeg prøve å legge fra meg boken i noen timer og nyte resten av teen på Dromedar, og komme i gang med oppgaveplanlegging.

----

Har du lest 4.50 from Paddington

Hvilken av Christie sine bøker er din favoritt?

Tuesday, 25 April 2017

Book Buying Tag

Det har stagnert litt både på boklesing og bokblogging de siste ukene, og jeg skylder på travel studietid og en dermed litt flagrende konsentrasjon. Og det er synd, for jeg elsker å lese, og blogging er kjekt!

For å motivere meg selv til å blogge litt har jeg kopiert "the book buying tag" fra Elida. Bli gjerne med du og, og kommenter under så jeg kan lese dine svar!

----

Hvor kjøper du bøker?
Jeg kjøper mest bøker når jeg er på ferie. Det er alltid en så fin opplevelse å gå inn på en bokbutikk med enormt utvalg, og bare vandre der så lenge man vil, og finne både det man har planlagt å kjøpe og utforske de lange, høye hyllene av ukjente forfattere. Og det blir en fin liten bonus når man skal på tur, hvis man har spart seg litt en stund!

Bokshopping i Amsterdam i desember

Forhåndsbestiller du bøker? Hvis ja, gjør du det i butikk eller på nett?

Om jeg en sjelden gang forhåndsbestiller bøker gjør jeg det på nett. Veldig veldig sjelden det skjer.

Hvor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt per måned?
Nå for tiden, helst null! Før kjøpte jeg gjerne 4-8 nye bøker per måned.

Benytter du ditt lokale bibliotek? Hvis ja, hvor mange bøker låner du av gangen?
Ja, spesielt nå som jeg ikke kjøper bøker. Jeg pleier å finne bøkene på bibliotekets nettsider og reservere dem, gjerne et par av gangen, og så henter jeg dem på vei hjem fra skolen når jeg har tid. Og har jeg ekstra tid vandrer jeg litt i bokhyllene for å se om jeg finner en bonusbok!

Hva er din mening om bibliotekbøker?
Jeg er veldig glad i biblioteksbøker! Da jeg var 6 år og fikk lånekort på skolebiblioteket måtte jeg forsikre meg om flere ganger at jeg faktisk kunne ta med bøker HJEM, helt uten å betale for de, noe som jeg syntes var helt utrolig. Egentlig synes jeg fortsatt at det er helt utrolig. Gratis bøker, så mange jeg vil!?

Hva syns du om brukte bøker?
Jo flere ganger de er lest, jo mer elsket er de?

Står dine leste og uleste bøker sammen?
Nei. De jeg har lest står i bokhyllen (som er full), mens de jeg ikke har lest står for seg selv, slik at jeg lett kan se hvor mye jeg har som er ulest. Akkurat nå har jeg 12 bøker som venter på å leses.

Bøkene som venter på å leses <3

Planlegger du å lese alle bøkene du eier?
Ja! Helst i løpet av de neste to månedene, før jeg reiser til London hele sommeren og Paris hele høsten...

Hva gjør du med bøker du eier, men som du ikke føler for å lese eller ikke liker? 
Helst gir jeg dem bort til venner og familie, ellers gå de til Fretex. Det gjelder også bøker som jeg har lest, som som jeg bare likte passe godt, og som jeg vet jeg ikke kommer til å lese igjen.

Har du donert bøker noen gang?
Mange ganger!

Har du noen gang hatt bokkjøpestopp?
Ja, akkurat nå. Det var veldig vanskelig til å begynne med, men nå går det fint. Jeg er glad for at jeg får lest alle de fine bøkene jeg har hatt i bokhyllen lenge, og det er godt for studentøkonomien også.

Føler du at du kjøper for mange bøker?
Jeg har følt det før bokkjøpestoppen. Jeg følte at både for mye penger og for mye tid gikk til å se på og kjøpe nye bøker, og jeg glemte ofte hva jeg allerede hadde i bokhyllen. Det gikk i perioder flere bøker inn i bokhyllen enn ut, og det fungerer dårlig i en liten leilighet!

----

Har du noen svar på noen av spørsmålene?

Monday, 24 April 2017

Anmeldelse: All I Know Now


All I Know Now av Carrie Hope Fletcher
Terningkast: 4



"People are people. Ever changing, complicated and wonderfully layered."



"Things haven't always been this bad, therefore they won't always be this bad."






Skuespiller, sanger og Youtube-personlighet Carrie Hope Fletcher deler i All I Know Now opplevelser og lærdommer fra barndommen og tenårene. Hun diskuterer kjærester, foreldre, kroppspress, lykke og vennskap med en vennlig og nær tone.

----

Med tanke på at All I Know Now er på under 320 sider, har stor tekst og flere blanke sider mellom de mange kapitlene, brukte jeg veldig lang tid på å lese den ferdig. Men det har ingenting å gjøre med kvaliteten på boken: jeg syns rådene Carrie gir er gode og godt argumentert for, og hun dekker en mengde viktige temaer på en elegant og vennskapelig måte. 

Boken er skrevet for de som er i tenårene, og mens mange av situasjonene Carrie skildrer er veldig gjenkjennelige er ikke rådene hennes ment for meg. Carrie gir i All I Know Now råd til hvordan man skal takle vanskelige sosiale situasjoner, usikkerhet knyttet til seg selv, andre og en forvirrende verden på en smart og elegant måte. Jeg sier meg enig i det forfatter Andrew Kaufman har sagt om All I Know Now: "This is a best friend in book form.", og hadde nok hatt god bruk for en bok som denne da jeg selv var 13-14 år gammel. 

----

Jeg anbefaler boken både for gutter og jenter i tenårene, men siden boken foreløpig ikke er oversatt til norsk må leseren kunne engelsk. Den er imidlertid lettlest og gøy å lese, så jeg kan tenke meg at det er uproblematisk for de fleste!

Sunday, 16 April 2017

Smakebit på søndag - All I Know Now

God første påskedag!

I dag har vært en ordentlig søndag, der vi sov lenge, hadde sen og ekstra god frokost (belgiske vafler 😋) og, utenom en kjapp treningsøkt før frokost, kun har sittet i sofaen, sett på TV og lest bok. Jeg har endelig begynt på All I Know Now av Carrie Hope Fletcher. Jeg husker ikke engang når jeg kjøpte boken, så det er godt å komme i gang med den!


Om du følger med i Youtube-universet vet du gjerne hvem Carrie Hope Fletcher er, for hun har drevet kanalen It's Way Past My Bedtime siden 2011. Hun er en fabelaktig sanger og skuespiller, en dyktig skribent, og rett og slett et skikkelig bra menneske.

All I Know Now er den første boken hennes, og i den deler hun opplevelser og erfaring fra barndommen og tenårene. Jeg kjenner meg igjen i mye av det hun skriver, og selv om jeg nok hadde hatt mest nytte av denne boken om jeg selv var 13, er det også kjekt å se tilbake på de klønete, forvirrede årene sammen med Carrie, som er på samme alder som meg.


Dagens smakebit er fra bokens første kapittel, som handler om å overleve den vanskelige første dagen, være det på en ny skole eller en ny jobb. Rådet hun gir er nyttig uansett hvor gammel du er, for i blant føles sosiale situasjoner krevende!

Don't underestimate how self-involved people can be when nervous. Look around at everyone else in the room. How much do you care about what they're doing? Or what they look like? Are they secretly hoping they'll show themselves up? I can bet the answer is no, not at all, because you're only thinking about YOU. And too right! It's a big day for you, and you need to be self-aware, but never forget that everyone else is feeling the same way about themselves. 

Les flere smakebiter og delta på bloggen til Mari!

Monday, 10 April 2017

Anmeldelse: Naturmannen og jeg


Naturmannen og jeg av Lene Julsen
Terningkast: 6

Jeg biter i meg kommentaren om at å kjøpe en tynn, liten drittdunpose til fire tusen spenn, det er liksom greit, men at jeg kjøper mangosmoothie og iskaffe med dobbel espressoshot på Åpent Bakeri, det er helt unødvendig. 

Jeg bare lurer: Hvorfor er det slik at menn skal mene noe om alt? Hvorfor vet de ikke når nok er nok? Hører du at jeg mener noe om hvilken fiskestang du skal ha med deg på Finnmarksvidda? Om du skal ha med den eller den sluken? De eller de støvlene? Nei, nettopp. 



Jeg var så heldig å få tilsendt et eksemplar av Naturmannen og jeg av Cappelen Damm, og har storkost meg med den i helgen. Boken er Lene Julsens vittige og velformulerte beskrivelse av å elske og leve sammen med noen som har hodet i en helt annen verden enn hun selv har. Gjennom boken viser Julsen hvordan hun blir vant med og lærer seg å akseptere Naturmannens unike tilbøyeligheter.

----

Jeg hadde ikke på forhånd noe forhold til Lene Julsen som skribent, men fra første side var jeg overbevist. Hun skriver ærlig og upyntet, men presterer likevel å fortelle historien om samlivet med Naturmannen og alle utfordringene det har ført til på en varm og kjærlig måte. Jeg lo høyt flere ganger, men ble også rørt av Julsens beskrivelse av de vanskelige tankene og følelsene hun hadde under graviditeten og etter fødselen av datteren. Kombinasjonen av det hysterisk morsomme og det alvorlige, samt et plettfritt skrivespråk, gjorde boken til en sekser for meg.

Jeg anbefaler boken til både kvinner og menn, og til både unge og voksne. Jeg håper Lene Julsen skriver flere bøker, for jeg er fan!

Har du lest Naturmannen og jeg enda?

Sunday, 9 April 2017

Smakebit på søndag - The Mysterious Affair at Styles

God søndag fra påskefjellet!

Jeg, som mange andre, har rømt til fjellet i helgen. Snø er det heller lite av, men det gir jo mye tid til å sitte inne og lese gode bøker! Jeg leste ut Naturmannen og jeg i går, og kom godt i gang med The Mysterious Affair at Styles.


Dette er første boken av Agatha Christie jeg leser, og den første boken om som er skrevet om Hercule Poirot. Den gir absolutt mersmak! Må nok prøve meg på flere av Christie (etter at jeg har lest ut alle de andre bøkene jeg har liggende hjemme).

Her er ukens smakebit:

Real evidence is usually vague and unsatisfactory. It has to be examined --- sifted. But here the whole thing is cut and dried. No, my friend, this evidence has been very cleverly manufactured --- so cleverly that it has defeated its own ends.

Hva gjør du i påsken? Har du lest noen av Agatha Christie sine bøker? 

Besøk Mari sin blogg for flere smakebiter.

God søndag!

Thursday, 6 April 2017

Leser nå: Naturmannen og jeg

Jeg nevnte i oppsummeringen for mars at jeg kunne tenke meg å lese Naturmannen og jeg i april, men at jeg egentlig ikke gir meg selv lov til å kjøpe flere bøker før jeg har lest ut de jeg har. MEN, Cappelen Damm sendte meg et leseeksemplar etter at jeg tryglet gråtende på mine knær, hm, ba pent om et, og dét synes jeg er et gyldig smutthull i forbudet. 



Jeg tror ikke jeg har lest noe av Lene Julsen sine tekster før, men foreløpig, 40 sider inn i boken, kan jeg si at jeg liker skrivestilen hennes. Hun er ærlig, morsom og rett på sak, og jeg gleder meg til resten! 

Naturmannen og jeg, som handler om Naturmannens forhold til Lene og til naturen, passer jo spesielt godt nå i påsken, når mange av oss skal på tur til hytten på fjellet!

Har du lest Naturmannen og jeg enda? 

Wednesday, 5 April 2017

Smakebit på søndag (på onsdag!)

Dagens smakebit er fra boken The Opposite of Loneliness av Marina Keegan. Dette er enda en bok som har ligget for lenge i bokhyllen!

Marina Keegan døde som 22-åring, like etter graduation, og rakk aldri å bli den store forfatteren hun hadde ambisjoner om å bli. Boken er en samling små historier og essays som hun skrev før hun døde, satt sammen av familie, venner og lærere.


Den første teksten i boken er den kalt The Opposite of Loneliness, og i dette essayet viser Marina akkurat hva som var så unikt med henne: hun skriver ungt, dypt og treffende. Smakebiten er fra når hun beskriver følelsen av det som er det omvendte av ensomhet.

“It's not quite love and it's not quite community; it's just this feeling that there are people, an abundance of people, who are in this together. Who are on your team. When the check is paid and you stay at the table. When it's four A.M. and no one goes to bed. That night with the guitar. That night we can't remember. That time we did, we went , we saw, we laughed, we felt. The hats.”

Har du lest The Opposite of Loneliness?

Saturday, 1 April 2017

Lest i mars

Mars ble en travel måned, akkurat som forventet. Det ble langt mindre lesing og blogging enn jeg skulle ønske!

Jeg har nylig kommet hjem fra en ukes tur med skolen til Kiev, og nå er det bare én travel uke igjen før påskeferie og noen deilige dager i København med kjæresten. Det skal bli godt med litt fri og en god påskekrim, og jeg håper jeg får mer tid til bøker i april.

Men, jeg fikk lest fem bøker, som jeg er svært fornøyd med!


To av månedens bøker, Scrappy Little Nobody og Yes Please, var biografier som jeg har hatt i bokhyllen en stund. Det var godt å endelig lese dem, og jeg digger damene som har skrevet dem. Jeg likte begge godt, men kjente meg kanskje mest igjen i Anna Kendrick sine historier og grublinger.

Norse Mythology var en helt grei bok, etter min mening. Jeg kjedet meg litt mens jeg leste den, men den var godt gjennomført og skrivespråket var upåklagelig, så den er absolutt verdt et forsøk likevel.

Fangirl var kanskje månedens favoritt. Det er en ungdomsbok, men Rainbow Rowell skriver så bra at det ikke gjør noe! The Radleys var forfriskende original og lettlest, og er en bok jeg sikkert kommer til å lese igjen en gang.

I april kunne jeg i tenke meg å lese James Franco spytter når han snakker, en krim av et slag og kanskje Little Women. Jeg har også lyst å lese Naturmannen og jeg av Lene Julsen, men så prøver jeg jo å ikke kjøpe nye bøker... hm...

Hva leste du i mars?