lørdag 6. januar 2018

Anmeldelse: The Remains of the Day


The Remains of the Day av Kazuo Ishiguro (Norsk: Resten av dagen)
Terningkast: 5

"What can we ever gain in forever looking back an blaming ourselves if our lives have not turned out quite as we might have wished? The hard reality is, surely, that for the likes of you and I, there is little choice other than to leave our fate, ultimately, in the hans of those great gentlemen at the hub of this world who employ our services."

"If you are under the impression that you have already perfected yourself, you will never rise to the heights you are no doubt capable of."

"Indeed - why should I not admit it? - in that moment, my heart was breaking."


----

Året er 1956, og Stevens, som har vært butler i Darlington Hall i lang tid, reiser på biltur gjennom det sørvestlige England. Den seks dager lange turen blir en reise gjennom Stevens minner fra glansdagene i Darlington Hall og hans refleksjoner om menneskene han har jobbet for og med. 

----

Kazuo Ishiguro har vunnet en rekke priser for forfatterskapet sitt, inkludert Nobels litteraturpris i 2017. The Remains of the Day vant Booker Price i 1989, men da jeg plukket den opp i bokhandelen hadde jeg aldri hørt om den før. Jeg leste den helt uten forventninger til plottet, og, til tross for en litt treg begynnelse, er svært glad for at jeg leste denne. 

Tonen i boken er subtil, stille, subjektiv og svært vakker. Man går seg vill i deilige setninger og et spennende, men diskret, plott. Ishiguro bruker lang tid på å si lite, men samtidig er det viktigste i boken det som forblir usagt: en urealisert forelskelse som Stevens kanskje ikke har lagt merke til, men i alle fall har valgt å glemme. Baksiden av to verdenskriger der store beslutninger tas i herskapshusene og påvirker mange. 

"He chose a certain path in life, it proved to be a misguided one, but there, he chose it, he can say that at least. As for myself, I cannot even claim that. You see, I trusted. I trusted in his lordship's wisdom. All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can't even say I made my own mistakes. Really - one has to ask oneself - what dignity is there in that?"

Stevens refleksjoner er lite nøytrale, og vi som lesere kan ofte se det han ikke ser. Når han i slutten av boken uttrykker mykhet og sårbarhet, og forstår at han ikke lenger har de samme overbevisningene han har hatt i løpet av sitt liv som butler, er det ikke bare hans hjerte som knuser, men våre og. 

Godt språk, godt plott og en spennende protagonist. Anbefales!

----

Andre som har blogget om boken: 

1 kommentar:

  1. Herlig omtale av en nydelig bok. Dette er en jeg gleder meg til å lese på nytt!

    SvarSlett